Hopp til innholdet

Mat og handel

Smørrebrød: slik bestiller og spiser du det danske smørbrødet

To stykker smørbrød med potetskiver, avokado, tomat og rødløk på en blomstrete tallerken

Foto: Kritzolina · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Innhold i artikkelen
  1. Fra arbeidernes matpakke til Tivoli og Michelin-guiden
  2. Klassikerne på smørrebrødsseddelen
  3. Slik spiser danskene smørrebrød: fisk først, ost sist
  4. Hvor du får smørrebrød på ferie
  5. Smørrebrød på julebordet og til fest
  6. Ofte stilte spørsmål

Smørrebrød er det danske smørbrødet: en skive brød, oftest rugbrød, med smør eller fett og et pålegg på toppen. Det kan være helt enkelt, som en skive med leverpostei, eller et lite byggverk av fisk, egg, reker og pynt som du spiser med kniv og gaffel. Den siste varianten kalles højtbelagt smørrebrød, og det er den turister flest forbinder med ordet.

For en nordmann er det lett å tenke at dette bare er et norsk smørbrød med litt mer pålegg. Forskjellen ligger i detaljene: brødet er nesten alltid mørkt, surt rugbrød, påleggene følger faste kombinasjoner med egne navn, og et smørrebrødsmåltid spises i en bestemt rekkefølge. Smørrebrød er dessuten lunsjmat. Den Store Danske beskriver det som noe danskene spiser mest til frokost – og på dansk betyr frokost måltidet midt på dagen, ikke morgenmaten.

Denne guiden forklarer de klassiske stykkene, hvordan du bestiller fra en smørrebrødsseddel, og hvor du finner smørrebrød når du er på ferie. Vil du ha oversikten over dansk mat generelt, se guiden vår til dansk mat.

Fra arbeidernes matpakke til Tivoli og Michelin-guiden

Brød med smør eller fett er gammel dansk hverdagsmat. Ifølge Den Store Danske (lex.dk) var det lenge et enkelt mellommåltid folk tok med seg ut på marken. Med industrialiseringen på 1800-tallet fikk flere arbeidere matpakke, og mange spiste den på vertshus i lunsjpausen. De som ikke hadde med seg mat, kunne kjøpe smørrebrød der – starten på tradisjonen med smørrebrødsrestauranter i København.

Det høytbelagte smørrebrødet vokste fram fra 1880-årene. Lex trekker fram Louise Nimb, som innførte smørrebrødsseddelen på sin restaurant Nimb i Tivoli i 1883. Vinhandler Oskar Davidsen begynte å selge smørrebrød på Frederiksberg i 1888, og restauranten hans ble kjent for en seddel på 140 centimeter med opptil 170 varianter.

Fra 1960-årene gikk det nedover. Smørrebrød ble billig hverdagsmat, og kvaliteten på både brød og pålegg falt. Snuoperasjonen kom etter 2000, da klassiske lunsjrestauranter skjerpet seg og kokken Adam Aamann åpnet sin forretning på Østerbro i 2006 med vekt på bedre brød, gode råvarer og sesong. I 2024 hadde Møntergade og Selma i København og anx i Aarhus en Bib Gourmand i Michelin-guiden, ifølge Lex.

Grunnlaget er rugbrødet. Det danske rugbrødet bakes av grovt rugmel med surdeig og er tett, mørkt og syrlig – noe annet enn et vanlig norsk grovbrød. Ifølge Lex var rugbrød det daglige brødet i Danmark i over tusen år, og ordet «brød» betydde rett og slett rugbrød. Brød bakt av hvetemel ble kalt kage og var festmat.

Klassikerne på smørrebrødsseddelen

Mange av stykkene har egne navn som ikke sier deg noe hvis du ikke kjenner dem. Her er de klassikerne Den Store Danske beskriver, med hva du faktisk får:

Navn på danskHva det er
Sildemad (snapsemad)Rugbrød med krydderfett, marinert sild, rå rødløk, gjerne egg og kapers
StjerneskudRugbrød eller ristet franskbrød med én dampet og én panert rødspettefilet, toppet med reker, majones og kaviar eller rogn
Sol over GudhjemRugbrød med røkt sild, gressløk eller løk, reddik og en rå eggeplomme
Æg og rejerRugbrød med egg og majones, toppet med reker
RejemadHvetebrød med reker, majones, dill og sitron
KartoffelmadRugbrød med kalde, kokte poteter (helst nypoteter), majones, løk og gressløk
LeverpostejRugbrød med lun leverpostei, sprøstekt bacon og stekt sopp
Dyrlægens natmadRugbrød med leverpostei, saltkjøtt, sky (kjøttgelé), rå løk og karse
FlæskestegRugbrød med ribbe- eller svinestek og rødkål, ofte med sviske eller eple
RullepølseRugbrød med rullepølse, sky, løk og karse
TatarRugbrød med rå oksetartar, løk, pepperrot, kapers og rå eggeplomme
Gammel ostRugbrød med krydderfett og lagret gul ost, ofte med rødløk, sky og en skvett rom

Navnet «Sol over Gudhjem» viser til fiskeværet Gudhjem på Bornholm, der det tidligere lå mange røykerier. Eggeplommen er sola. «Dyrlægens natmad» betyr dyrlegens nattmat, og stykket regnes blant de klassiske kombinasjonene med dokumentert dansk opprinnelse.

Moderne smørrebrødssteder lager også egne stykker med grønnsaker og smaker fra det varme kjøkkenet. De bytter gjerne meny oftere og har færre valg enn de klassiske lunsjstedene.

Slik spiser danskene smørrebrød: fisk først, ost sist

Det finnes en fast rekkefølge når du spiser flere stykker, og den er nyttig å kjenne hvis du bestiller til et helt bord. Ifølge Lex begynner du med fisk og skalldyr, og er det sild på bordet, kommer silden aller først. Deretter følger grønnsaker, fjærkre, kjøtt eller pålegg. Osten spises alltid til slutt.

  • Kniv og gaffel: høytbelagt smørrebrød og lunsjsmørrebrød spises med bestikk. Enklere håndmadder kan spises med hendene.
  • Drikke: til et stort smørrebrødsmåltid er øl og snaps (brennevin, ofte krydret) tradisjonen, men vin er blitt vanligere. Les mer om øl i Danmark.
  • Tid på dagen: smørrebrød er lunsjmat. Lex påpeker at bare få spisesteder serverer det om kvelden, så planlegg smørrebrødsmåltidet midt på dagen.

Slik bestiller du fra en smørrebrødsseddel

På klassiske steder får du en liste – en smørrebrødsseddel – der du krysser av for stykkene du vil ha. Du velger også brødtype: rugbrød, surbrød (surdeigsbrød) eller franskbrød (loff). Stykkene varierer mye i størrelse, så spør gjerne betjeningen hvor mange de anbefaler per person.

Hvor du får smørrebrød på ferie

Smørrebrød finnes i mange kvaliteter. Du får det på lunsjrestauranter, i egne smørrebrødsforretninger som selger for takeaway, i matmarkeder og i supermarkedenes kjøledisker. Lex beskriver også at det i Danmark alltid går an å kjøpe inn til egne madder med brød, smøring og pålegg – noe mange feriehusgjester gjør.

I København finner du både de gamle lunsjrestaurantene og de nye smørrebrødsstedene. Også i de større byene i Jylland og på Fyn finnes det smørrebrødsforretninger og lunsjrestauranter; Aarhus har for eksempel et av stedene Michelin-guiden har trukket fram. Handler du selv, finner du rugbrød, leverpostei, rullepølse og sild i alle vanlige danske supermarkeder.

Prisene varierer mye mellom en supermarkedsbit og et høytbelagt stykke på restaurant. For et generelt bilde av hva mat koster, se artikkelen om prisnivået i Danmark, og om du lurer på tips til servitøren: tips og drikkepenger på restaurant.

Smørrebrød på julebordet og til fest

Smørrebrød er ikke bare hverdagsmat. Til påske, jul og nyttår inngår det i de store festmåltidene, og den danske julefrokost følger samme rekkefølge som smørrebrødet: flere slags sild, stekt fiskefilet og røkelaks først, deretter lune retter som leverpostei og æbleflæsk (stekt flesk med epler), og ost til slutt. Til dette hører øl og snaps. Reiser du i desember, er det verdt å vite at en julefrokost i Danmark ofte holdes om kvelden, selv om ordet betyr julelunsj. Mer om høytiden finner du i guiden til jul i Danmark.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på smørrebrød og et norsk smørbrød?

Smørrebrød lages nesten alltid på mørkt, surt rugbrød, har faste kombinasjoner med egne navn og spises ofte med kniv og gaffel i en bestemt rekkefølge: fisk først, så kjøtt og ost til slutt.

Hvor mange stykker smørrebrød bør man bestille?

Det avhenger av stedet. Høytbelagte stykker kan være store og mettende, mens moderne steder ofte lager mindre stykker. Spør betjeningen hva de anbefaler.

Kan man få smørrebrød til middag i Danmark?

Noen steder, men få. Smørrebrød er først og fremst lunsjmat, og mange smørrebrødsrestauranter holder bare åpent på dagtid.

Hva betyr Sol over Gudhjem?

Det er et stykke med røkt sild og rå eggeplomme på rugbrød. Navnet viser til Gudhjem på Bornholm, der det var mange røykerier.

Les videre

Alt om mat og handel →