Dansk for nordmenn – ordene som lurer deg

Innhold i artikkelen
Dansk og norsk bokmål ligner så mye på papiret at de fleste nordmenn kan lese en dansk avis uten problemer. Det er to ting som lurer oss: uttalen, som kan gjøre selv kjente ord vanskelige å kjenne igjen, og en håndfull falske venner – ord som ser like ut, men betyr noe helt annet.
Det klassiske eksempelet er «rar». Kaller en danske deg rar, er det et kompliment: Ordet betyr snill og vennlig. På norsk betyr rar som regel merkelig. Tilsvarende er en «flink» danske vennlig og hjelpsom, ikke nødvendigvis dyktig. Nedenfor finner du de viktigste ordene, kontrollert i Den Danske Ordbog og Det Norske Akademis ordbok, og en forklaring på de danske tallene, som er den andre store fella.
Falske venner: ord som betyr noe annet på dansk
Tabellen viser betydningen slik den står i Den Danske Ordbog (DDO) og Det Norske Akademis ordbok (NAOB). Mange av ordene har flere betydninger; her står den som oftest skaper misforståelser.
| Ord | På dansk | På norsk |
|---|---|---|
| rar | snill, vennlig, omtenksom; også hyggelig og behagelig | merkelig, underlig |
| flink | vennlig, hjelpsom, imøtekommende | dyktig, dugelig |
| artig | veloppdragen, lydig og høflig (særlig om barn) | morsom, snodig, interessant |
| grine | le, gjerne høyt og kraftig | gråte (muntlig), sutre, fortrekke ansiktet |
| frokost | lunsj, måltidet midt på dagen | dagens første måltid |
| slik | godteri | sånn, på den måten |
| tøs | jente, ofte kjærlig ment | foreldet om jente, ellers nedsettende |
| rask | frisk, ved god helse | hurtig |
| kiks | kjeks | feilstøt i biljard |
Ett ord til fortjener en advarsel. «Kneppe» betyr å kneppe igjen en knapp på norsk, men er et vulgært ord for samleie på dansk. Det er et ord du bør unngå i blandet selskap.
Frokost er lunsj – og andre matord som forvirrer
Ingen falske venner skaper flere praktiske misforståelser enn matordene. Står det «frokost» på et skilt ved en dansk kafé, er det lunsj som serveres. DDO beskriver frokost som det gjerne kalde måltidet som spises midt på dagen, rundt klokken 12–13. Frokosten slik nordmenn kjenner den, heter «morgenmad» på dansk. «Middag» er hovedmåltidet om kvelden, og DDO oppgir «aftensmad» som et ord med samme betydning.
Et «frokostbord» er altså et lunsjbord, og mye av det dansker spiser til frokost er smørrebrød. Lurer du på hva du bør smake, har vi en oversikt over dansk mat.
«Slik» er et annet ord som dukker opp overalt. I butikken står det på hyllene med godteri, og en «slikbutik» er en godtebutikk. Ordet kommer av verbet slikke. Les mer om danske godterier og lakris.
Når dansken sier «frisk»
«Frisk» betyr frisk på dansk også, men har i tillegg betydningen opplagt og klar for noe. Spør en danske om du er «frisk på» en tur eller en øl, lurer han ikke på helsa di, men på om du er med.
Halvtreds, tres og firs: de danske tallene
Tallene er den andre store fella, særlig i butikken og når noen sier en pris høyt. Fra 1 til 49 er dansk ganske likt norsk, bortsett fra at dansk alltid sier enerne først: «femogtyve» er 25, ikke tjuefem. Fra 50 og oppover skifter systemet:
| Tall | Dansk | Gammel full form |
|---|---|---|
| 50 | halvtreds | halvtredsindstyve |
| 60 | tres | tresindstyve |
| 70 | halvfjerds | halvfjerdsindstyve |
| 80 | firs | firsindstyve |
| 90 | halvfems | halvfemsindstyve |
De gamle fulle formene brukes knapt i dag, men forklarer hvorfor tallene ser så rare ut for oss: De bygger på et gammelt system der man teller i tjueener. Tres er tre ganger tjue, firs er fire ganger tjue. Halvtreds er ifølge DDO egentlig «halvtredje» ganger tjue, og halvtredje betyr to og en halv.
DDO nevner også en detalj som kan være nyttig: På sjekker og lignende brukes ofte formene «femti» og «seksti» i stedet for halvtreds og tres.
Et tall som 54 blir dermed «fireoghalvtreds», og 98 blir «otteoghalvfems». Hører du en kasserer si «hundrede og fireoghalvfjerds», er det 174 kroner. I praksis er det enklest å se på displayet ved kassen. Vil du vite mer om valutaen og hva kronene er verdt, se artikkelen om danske kroner og valuta.
Uttalen: stød og svelgede endelser
Skriftlig dansk er lett. Muntlig dansk er vanskeligere, fordi mange konsonanter mykes opp eller forsvinner, og fordi dansk har stød – et slags lite brudd i stemmen i enkelte stavelser. Den Store Danske forklarer at noen ordpar bare skilles av stødet, for eksempel «man» og «mand». For nordmenn er det sjelden avgjørende å treffe stødet, men det hjelper å vite at det finnes når du prøver å skjønne hva som blir sagt.
Et godt råd er å lese skilt og menyer i stedet for å stole på øret. Det du ikke forstår når det blir sagt, forstår du ofte med en gang du ser det skrevet. Tekst i apper er også lettere enn tale; se vår artikkel om danske apper for transport og mat.
Ord på skilt og i butikken
Noen ord møter du hele tiden på reise i Danmark, og de er lette å gjette seg fram til når du kjenner dem:
- Udgang / indgang – utgang og inngang
- Tilbud / udsalg – tilbud og salg
- Pant – pant på flasker og bokser, som i Norge. Se pant i Danmark.
- Pose – handlepose
- Afgang / ankomst – avgang og ankomst på stasjoner og ferjeterminaler
- Ubetinget vigepligt – ubetinget vikeplikt, vist med en trekant på spissen. Les mer om kjøreregler i Danmark.
«Hygge» og «hyggelig» betyr det samme som på norsk. DDO forklarer hygge som det å kose seg og en hyggelig stemning. Det er et ord mange forbinder med Danmark; les mer i artikkelen om hva Danmark er kjent for.
Snakk norsk, men tydelig
Nordmenn og dansker kan som regel snakke hvert sitt språk med hverandre. Det som gjør det lettere for begge, er å snakke litt saktere enn vanlig, unngå sterke dialektord og velge ord som ligner på dansk når du kan. Blir det helt stopp, er engelsk en nødløsning, men prøv skandinavisk først.
Husk også at forståelsen går begge veier. En danske som sier «det var da rart af dig», takker deg for noe du har gjort. En dansk forelder som sier at barnet var «artigt» på restauranten, mener at det oppførte seg pent – ikke at det var morsomt. Og kaller noen deg en «flink fyr», er det ment som en vennlighet. Skal du spise ute, har vi samlet mer om tips og drikkepenger på restaurant i Danmark.
Vil du vite mer om landet du snakker med, finner du tall og bakgrunn i fakta om Danmark.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr «rar» på dansk?
Snill, vennlig og omtenksom, eller hyggelig og behagelig om en situasjon. Det er altså det motsatte av det mange nordmenn tror. Merkelig heter «mærkelig» eller «underlig» på dansk.
Hva er frokost på dansk?
Frokost er lunsj på dansk, måltidet som spises midt på dagen. Frokost i norsk betydning heter morgenmad.
Hvorfor er de danske tallene så vanskelige?
Fordi tallene fra 50 til 90 bygger på et gammelt system der man teller i tjueener, og fordi enerne kommer før tierne. 72 heter for eksempel «tooghalvfjerds».
Forstår dansker norsk?
Skriftlig ligger norsk bokmål og dansk så tett at det sjelden er noe problem. Muntlig går det best når du snakker tydelig og litt saktere enn vanlig, og unngår sterke dialektord. Det samme gjelder motsatt vei.
Hva betyr «grine» på dansk?
Å le, gjerne høyt. På norsk brukes grine muntlig om å gråte eller sutre, så «vi grinede hele aftenen» betyr at kvelden var morsom.
Kilder:
- Den Danske Ordbog (Det Danske Sprog- og Litteraturselskab) – oppslag på rar, flink, artig, grine, frokost, middag, morgenmad, tøs, rask, frisk, kiks, kneppe, hygge og tallordene halvtreds, tres, halvfjerds, firs og halvfems
- Det Norske Akademis ordbok: rar
- Det Norske Akademis ordbok: flink
- Det Norske Akademis ordbok: artig
- Det Norske Akademis ordbok: grine
- Det Norske Akademis ordbok: frokost
- Slik (Lex – Den Store Danske)
- Stød – sprogvidenskabeligt begreb (Lex – Den Store Danske)





