Danmark vil beskytte ansiktet og stemmen din – hva betyr det for oss?

Et nytt dansk lovforslag tar sikte på å stanse publisering av livaktige digitale imitasjoner av ansiktet, stemmen og bevegelsene til folk som ikke har gitt lov. Forslaget er ikke vedtatt og gjelder ikke i Norge, men det sier mye om hvor debatten er på vei – og om hva vi selv kan gjøre i mellomtiden.

Lovforslaget som setter ansiktet inn i opphavsretten

Lovforslag L 49 ble lagt på bordet i Folketinget 8. oktober 2026 av den danske kulturministeren, Zenia Stampe. Kjernen er et forbud: Ingen skal kunne publisere en realistisk digital kopi av en annen persons ansikt eller utseende, stemme eller bevegelser uten at vedkommende har sagt ja. Forbudet er tenkt plassert i opphavsrettsloven som en ny § 73 a, og satire og parodi er unntatt. Bevisbyrden snus: Det er utgiveren som må dokumentere at samtykke er gitt. Retten består i 50 år etter dødsfallet, og danskene sikter mot ikrafttredelse 1. januar 2027.

Dette er danskenes andre forsøk. Det første forslaget falt bort med valget i Danmark, og det nye er heller ikke vedtatt ennå, ifølge blant andre EUs IP Helpdesk.

Hva betyr dette for oss i Norge? Rettslig sett lite foreløpig – forslaget er dansk og ikke vedtatt. Men det gir et nyttig rammeverk for å tenke på deepfakes, fordi det deler problemet i tre: ansiktet, stemmen og bevegelsene. La oss ta dem i den rekkefølgen.

Ansiktet: Hvordan vet du at det er en etterligning?

En lov som forbyr publisering av falske ansikter, forutsetter at noen faktisk oppdager at ansiktet er falskt. Det er ikke alltid lett med det blotte øye. Her kommer analyseverktøy inn.

Sightova angriper spørsmålet fra pikslene. Tjenesten vurderer hvor stor sjansen er for at et ansiktsbilde er generert, og hvilken modell som i så fall har vært i bruk – uten å støtte seg på metadata, som sosiale medier som regel fjerner når bildet lastes opp. Ligger det likevel C2PA-innholdslegitimasjon eller EXIF-data i fila, tas de med i vurderingen. På nettsiden finnes en egen deepfake-detektor, og etterligning av personer og falske profiler bygd på syntetiske ansikter nevnes som noen av truslene verktøyet er laget for.

Sightova beskriver sanntidsanalyse, identifisering av generator, REST-API og at bildene slettes rett etter analysen. (Skjermbilde: sightova.com)

Juridisk bevis er resultatet ikke – det er et sannsynlighetsanslag. Men for den som mistenker at ansiktet deres er brukt i et falskt bilde, kan analysen være et godt utgangspunkt før man kontakter plattformen eller en advokat.

Stemmen: et varemerke gir rettigheter, men ikke vern

Stemmen er en like sårbar del av identiteten vår. Giorgia Meloni har valgt varemerkeretten som våpen: Den italienske statsministeren har levert inn et fire sekunder langt lydopptak av sin egen stemme som EU-varemerke hos EUIPO, skrev POLITICO 5. oktober. Ifølge eksperter gir det henne et rettslig grunnlag å slå tilbake med når misbruket først har skjedd – men selve kloningen hindrer det ikke.

Tallene fra Hiya er nedslående. Rapporten «State of the Call 2026» bygger på svar fra over 12 000 forbrukere fordelt på seks land, og blant amerikanerne oppga mer enn hver fjerde (over 25 prosent) å ha tatt imot et deepfake-anrop med KI-stemme i året som gikk. Nesten like mange, 24 prosent, sa de ikke greide å avgjøre hva som var ekte. Prislappen kan bli høy. Ifølge Fox News tapte en californisk mor i oktober 5 400 dollar etter at svindlere i rundt fem og en halv time hadde holdt henne på tråden med datterens klonede stemme og en oppdiktet kidnapping. Allerede i februar 2024 slo FCC, den amerikanske telemyndigheten, fast at KI-genererte stemmer i robotanrop er ulovlige.

Det beste forsvaret er fortsatt en rutine: Legg på og ring tilbake til nummeret du har lagret. ComputerCaller gjør det enkelt å ringe fra datamaskinen når du sitter ved den: Samtalen kobles gjennom Android-mobilen din, med nummeret du alltid har hatt. Fordi kontaktene synkroniseres fra telefonen, slår du opp datterens navn og ringer nummeret du vet er hennes – ikke det som dukket opp på skjermen. Hun ser at det er deg som ringer, og trenger ingen egen app. Uønskede anrop og meldinger kan filtreres bort. Et kodeord som bare familien kjenner, kan være en enkel ekstra sikring den dagen noen ringer med en stemme du tror du kjenner igjen.

ComputerCaller lar deg ringe fra datamaskinen med ditt eget nummer, sende SMS og MMS og svare på varsler fra mobilen. Tjenesten er laget for Android-telefoner. (Skjermbilde: computercaller.com)

Alt skjer i nettleseren, og ifølge leverandøren blir verken samtaler eller meldinger lagret underveis. Den viktigste begrensningen: Uten en påslått Android-telefon fungerer ingenting, og iPhone er ikke støttet.

Bevegelsene: dokumentasjon som fanger lyd og bilde

Den tredje delen av det danske forslaget, bevegelser, peker mot videodeepfakes. Her er dokumentasjon en særlig utfordring. Et skjermbilde fanger verken stemme, kroppsspråk eller handlingsforløpet i en video. Selv med en lov der utgiveren må bevise samtykke, må den som er rammet kunne vise hva som faktisk ble publisert, hvor og når.

Her kommer ScreenRecordWindows.com inn, et gratisprogram som gjør skjermopptak med lyd i Windows enkelt, på både versjon 10 og 11. Når du har funnet videoen, trykker du Alt + R, rammer inn avspillingen og slår på systemlyden – da kommer både ansiktet, stemmen og bevegelsene med i opptaket. Det kan vare så lenge det trengs, og ingen innlogging kreves. Programmet jobber uten nettforbindelse, og filene lagres i brukermappen din. Én fallgruve: I Chrome, Edge og Brave blir adressefeltet og fanene automatisk skåret bort, så noter lenken og tidspunktet for seg.

Ett opptak, alle formater: 16:9, 1:1, 4:5 og 9:16, med maler som passer for YouTube, Reels og TikTok. (Skjermbilde: screenrecordwindows.com)

Skal opptaket til en advokat eller en plattform, kan du sladde egne kontaktopplysninger først: Tekstgjenkjenning på maskinen finner e-postadresser og telefonnumre, og andre detaljer kan du dekke manuelt. Eksporten er gratis opp til 1080p, men med et lite vannmerke i bildet.

Hva Norge kan lære av naboen

Norge har ennå ikke tatt KI-forordningen inn i EØS-avtalen. Etter at EU endret regelverket, har regjeringen varslet en ny høringsrunde om KI-loven, og målet er et lovforslag til Stortinget våren 2027, opplyser Nkom. I mellomtiden er det personvernlovgivningen, straffeloven og markedsføringsloven som regulerer KI-innhold her. Datatilsynet mener dessuten at KI-genererte bilder og videoer av virkelige mennesker er personopplysninger, slik at personvernreglene som hovedregel dekker slikt materiale allerede i dag.

Det danske forslaget går lenger enn merkekrav, fordi det gir den enkelte en egen rett over ansiktet, stemmen og bevegelsene sine. Om Norge følger etter, er et politisk spørsmål. Uansett utfall er det lurt å kunne tre ting allerede nå: sjekke bilder, ringe tilbake på kjente nummer og dokumentere det som publiseres – med lyd.