Dansk mat du bør smake – og hva rettene heter på dansk

Dansk mat er bygget på svinekjøtt, poteter, rugbrød og meieriprodukter. De mest typiske rettene er stegt flæsk med persillesovs (stekt flesk med persillesaus, kåret til nasjonalrett i 2014), frikadeller, flæskesteg med rødkål og smørrebrød på rugbrød. Til dessert er rødgrød med fløde og koldskål klassikere om sommeren, og risalamande til jul.

For en nordmann er mye gjenkjennelig. Vi spiser også ribbe, kjøttkaker og brun saus. Forskjellene ligger i hvordan måltidene er lagt opp, hva som er hverdagsmat, og i en del ord som betyr noe annet på dansk. Den største fellen er ordet frokost: i Danmark er det lunsj.

Her går vi gjennom rettene du møter på menyer, i kjøledisker og hos danske venner, med dansk navn, hva du får og når den spises. Vi har egne guider til smørrebrød, pølsevogner og røde pølser og wienerbrød og dansk bakst.

Frokost er lunsj: slik er de danske måltidene

Ifølge Den Store Danske (lex.dk) betydde frokost opprinnelig tidlig mat, men ordet flyttet seg til måltidet midt på dagen da middagen ble flyttet til kvelden. Står det «frokost» på et skilt, er det altså lunsj. Morgenmaten heter morgenmad, og middagen heter aftensmad.

Hverdagsrytmen ligner den norske: lunsj med matpakke eller i kantina, og varm mat om kvelden, som regel bare én rett. Lex skriver at rugbrød med pålegg fortsatt er blant det danskene oftest spiser til kvelds, og at svinekjøtt er det kjøttet danskene spiser mest av. Det merkes i butikkene og på menyene.

På restaurant betyr dette at de klassiske danske rettene ofte serveres til lunsj. Mange tradisjonelle frokostrestauranter har smørrebrød og lune retter midt på dagen, og ifølge Lex er det bare få steder som serverer smørrebrød om kvelden.

Stegt flæsk med persillesovs: nasjonalretten fra 2014

I 2014 tok det danske matministeriet initiativ til en avstemning om en dansk nasjonalrett. Over 60 000 stemte, og vinneren ble stegt flæsk med persillesovs med over 44 prosent av stemmene, ifølge Den Store Danske. Retten slo andre klassikere som frikadeller, hakkebøf og krebinetter.

Retten består av skiver av sprøstekt sideflesk, kokte poteter og en hvit saus med mye persille. Den er enkel og mettende, og den minner mer om norsk husmannskost enn om restaurantmat. Lex påpeker at retten også er kjent fra det slesvig-holstenske kjøkkenet, altså fra grenselandet mot Tyskland – så «dansk» er et romslig begrep her.

Stegt flæsk er typisk mat på kroer og tradisjonelle danske spisesteder, men sjekk menyen – ikke alle har den hver dag. Vil du bo på et av de gamle vertshusene, har vi en egen artikkel om kroer i Danmark.

Middagsklassikerne på det danske bordet

Mye av det som i dag regnes som klassisk dansk hverdagsmat, ble til i andre halvdel av 1800-tallet. Ifølge Lex fikk danskene da tilgang til langt mer ferskt svinekjøtt fordi landbruket la om til eksport av bacon og andre animalske produkter. Komfyren og kjøttkverna ga nye muligheter, og det kom en rekke farseretter.

Frikadellen er et godt eksempel på at «nasjonal» mat har internasjonale røtter. Lex forklarer at ordet kom via tysk fra italiensk, og at det som definerer en frikadelle er at den er stekt – ikke hva den er laget av. Svinekjøtt i farsen ble først vanlig tidlig på 1900-tallet, da andelsslakteriene gjorde ferskt svinekjøtt til en hverdagsvare.

Rødkålen er egen. Den danske varianten kokes med sukker, eddik og ripssaft og blir sursøt, og ifølge Lex ble den i det borgerlige kjøkkenet på 1800-tallet uunnværlig til gåse-, ande- og svinestek. Den står også på mange smørrebrød med flæskesteg.

Rugbrød, leverpostej og remoulade

Tre ting skiller den danske kjøledisken fra den norske. Den første er rugbrød: mørkt, tett surdeigsbrød av rug, som ifølge Lex har vært det daglige brødet i Danmark i over tusen år. Den andre er leverpostej, som er smørbar, bakes i ovnen og brukes både på hverdagsmaten og lun på festbordet med bacon og sopp. Den tredje er remoulade – majones med søt sennepspickles – som ifølge Lex serveres til kaldt kjøtt, fisk og skalldyr – og ikke minst til pølser.

Alt dette finner du i de vanlige danske supermarkedene, og det er den enkleste måten å smake dansk hverdagsmat på hvis du bor i feriehus. Er du nysgjerrig på hva handlekurven koster, se matpriser i Danmark.

Desserter: rødgrød, koldskål og risalamande

Rødgrød med fløde er en sommerdessert av røde bær – jordbær, bringebær, rips eller kirsebær – kokt kort med sukker, jevnet med potetmel og servert kald med fløte. Ifølge Lex ble grøten på 1600-tallet laget av rødvin, derav navnet, og bærene tok over først på 1800-tallet. Navnet er også en kjent tungekrøll for utlendinger som skal lære dansk uttale; se gjerne dansk for nordmenn.

Koldskål er en kald, søt suppe av kjernemelk, eggeplomme, sukker og vanilje, servert med små kjeks som heter kammerjunkere. Lex skriver at forbruket stiger i varme sommermåneder, og det finnes mange ferdiglagde varianter i butikkene. For nordmenn er dette kanskje den mest ukjente klassikeren – og den er verdt å prøve en varm dag på feriehuset.

Risalamande er kald risgrøt med pisket krem, hakkede mandler og vanilje, servert med varm kirsebærsaus. Navnet er fransk, men ifølge Lex er retten et dansk fenomen. Den spises som dessert på julaften, gjerne med en hel mandel gjemt i. Mer om høytiden i guiden til jul i Danmark.

Blant søtsakene er flødeboller (sjokoladetrukne marengsboller på vaffelbunn) av dansk opprinnelse, og æbleskiver – runde, luftige kuler med melis og syltetøy – hører til førjulstiden. Les mer om danske godterier og lakris.

Egnsretter: kaffebordet i Sønderjylland og silda på Bornholm

Danmark er lite, men har egne regionale tradisjoner. Tre er lette å oppsøke på ferie:

• Sønderjysk kaffebord er et stort kaffebord med mange slags kaker. Ifølge Lex oppsto det etter 1864, da Slesvig ble tysk, som en måte for dansksinnede å omgå forbudet mot forsamlinger på kroene. Les mer om landsdelen i guiden til Sønderjylland.
• Røkt sild fra Bornholm er grunnlaget for smørrebrødet Sol over Gudhjem, oppkalt etter fiskeværet med de mange røykeriene. Se guiden til Bornholm.
• Brunsviger, en gjærkake med brunt sukker og smør, regnes som fynsk. Den har til og med sin egen dag på Fyn.

Fra husmannskost til Noma

Dansk mat er ikke bare tradisjon. Lex beskriver hvordan kokker fra 1980-årene begynte å lage et kjøkken basert på råvarene som vokser best i det danske klimaet, og hvordan restauranten Noma fra 2003 satte nordiske råvarer på verdenskartet. Noma – forkortelse for nordisk mad – er flere ganger kåret til verdens beste restaurant. Den bølgen har også fornyet smørrebrødet og bakeriene.

Vil du spise ute, er prisene lavere enn i Norge for en del ting, men ikke alt. Se prisnivået i Danmark og vår guide til tips og drikkepenger på restaurant. Til maten drikker danskene gjerne øl; les om øl i Danmark.

Ofte stilte spørsmål

Hva er Danmarks nasjonalrett?

Stegt flæsk med persillesovs – stekt flesk, kokte poteter og persillesaus. Den vant en avstemning med over 60 000 deltakere i 2014.

Hva betyr frokost på dansk?

Frokost betyr lunsj, altså måltidet midt på dagen. Morgenmaten heter morgenmad.

Hva er forskjellen på frikadeller og kjøttkaker?

Frikadeller er stekte kjøttboller, ofte av svin og kalv, som stekes ferdig i panna og serveres med saus ved siden av. Norske kjøttkaker blir gjerne ferdigkokt i brun saus.

Hva spiser danskene til jul?

Festmaten er gjerne flæskesteg eller and med rødkål og brune poteter. Risalamande med varm kirsebærsaus er den klassiske desserten på julaften.

Hva er koldskål?

En kald, søt suppe av kjernemelk med vanilje, servert med små kjeks kalt kammerjunkere. Den spises mest om sommeren.