Hopp til innholdet

Ferie og opplevelser

Østerssafari og sanking av skjell i Danmark – slik unngår du algegift

Hånd i hanske holder en nyplukket østers på østerssafari i Vadehavet

Foto: Thomas Dahlstrøm Nielsen · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · skalert

Innhold i artikkelen
  1. Fødevarestyrelsens fem råd før du plukker
  2. Algegift: symptomene du skal kjenne
  3. Vadehavet: stillehavsøsters i tonnevis
  4. Limfjorden: blåskjell og den europeiske østersen
  5. Havhager og private anlegg
  6. Ofte stilte spørsmål

I Vadehavet på sørvestkysten av Jylland er det fritt fram for alle å sanke østers til eget forbruk, skriver Nationalpark Vadehavet. Sesongen går fra 1. oktober til første uke i april. Østersene der er stillehavsøsters, en art som ikke hører hjemme i Danmark, og nasjonalparken ser det som en hjelp for naturen at folk plukker og spiser dem.

Det viktigste du må vite, handler om helse. Skjell kan inneholde algegift, og den forsvinner ikke når du koker dem. Før du sanker østers eller blåskjell selv, skal du derfor sjekke Fødevarestyrelsens overvåking av giftige alger. Fødevarestyrelsen er det danske mattilsynet.

Østers og skjell du kjøper i butikk eller på restaurant, er kontrollert for algegift og regnes som trygge. Risikoen gjelder det du plukker selv.

Fødevarestyrelsens fem råd før du plukker

Fødevarestyrelsen skriver at forbrukere hvert år blir syke av norovirus etter å ha sanket og spist rå østers eller blåskjell. I tillegg kan skjellene gi sykdom fra algegift og bakterier. Rådene deres kan oppsummeres slik:

  1. Sjekk varslene. Fødevarestyrelsen legger ut resultatene fra overvåkingen hver uke og sender ut pressemelding når det er funnet kritiske nivåer av algegift, bakterier eller annen forurensning. Følg også med i nyhetene.
  2. Se på vannet. Har vannet vært klart lenge, er risikoen for giftige alger mindre.
  3. Hold avstand til forurensning. Ikke plukk nær utløp fra elver, kloakk eller havner, eller i nærheten av byer. Unngå også å sanke rett etter storm og oversvømmelse.
  4. Bruk nesen. Skjellene skal være ferske og lukte friskt av hav. Blåskjell som står åpne før koking, skal lukke seg når du slår lett på skallet. Kast dem som ikke lukker seg tett, og dem som ikke åpner seg under kokingen.
  5. Varmebehandle. Oppvarming til 100 grader i ett minutt dreper virus og bakterier.

Det femte rådet har en viktig begrensning, og det er den de fleste ikke kjenner til: varme fjerner ikke algegift eller kjemisk forurensning. Et skjell med algegift er like giftig kokt som rått. Den eneste beskyttelsen mot algegift er å la være å plukke der og når det er varslet gift.

Før østerssafarien – sjekkliste

  • Sesong i Vadehavet: 1. oktober til første uke i april
  • Sjekk Fødevarestyrelsens muslingeovervåking samme uke
  • Plukk bare til eget bruk, høyst det som får plass i en hatt eller bærepose
  • Gå ut på fallende vann, og aldri alene
  • Hansker og solide sko – skallene skjærer

Algegift: symptomene du skal kjenne

Da Fødevarestyrelsen i 2022 fant algegift i blåskjell i Limfjorden, forklarte de at giften kan gi skjellforgiftning med diaré, oppkast og magesmerter. Symptomene kommer typisk fra 30 minutter til noen timer etter måltidet. Det finnes ingen behandling, men man er som regel helt frisk etter omtrent tre dager.

Andre algegifter er farligere. Fødevarestyrelsen skriver at alvorlig forgiftning kan gi kvalme og oppkast, synsforstyrrelser, forbigående lammelser, hallusinasjoner, hukommelsestap og pustebesvær eller pustestans. Forgiftningen kan vare fra dager til måneder eller år og kan gi varige skader, og det har vært dødsfall i utlandet.

Sykdom fra virus og bakterier gir oftere kvalme, oppkast, diaré og eventuelt feber, og varer vanligvis fra noen dager til en uke.

Blir noen dårlige etter å ha spist skjell dere har plukket selv, kontakt legevakten i regionen dere er i. Ved pustebesvær, lammelser eller andre alvorlige symptomer ringer du 112. Numrene står i artiklene om lege og legevakt i Danmark og nødnumre i Danmark.

Vadehavet: stillehavsøsters i tonnevis

Stillehavsøstersen kom til Vadehavet fordi den ble satt ut i bur ved Rømø i 1983 for oppdrett. Burene skulle hindre spredning, men det lyktes ikke, og tidlig på 1990-tallet ble de første ville østersene funnet. I dag danner de store banker som tørrlegges ved lavvann. Nationalpark Vadehavet regner arten som invasiv, fordi den konkurrerer med blåskjellene om maten, og dermed også med fuglene som lever av blåskjell.

Nasjonalparken har egne råd for sankingen. Spis ikke østers i mai, juni, juli og august; huskeregelen er måneder med r. Sank bare det du selv kan spise, høyst en hatt eller en bærepose full. Og ta med deg søppel du finner på vaden.

Tidevannet er den andre faren. Nasjonalparken råder deg til å gå ut bare på fallende vann og til like etter lavvann, aldri gå alene, ikke gå lenger enn at du klarer å komme tilbake, og ha med oppladet mobiltelefon. Været kan skifte fort, og vannet kan komme inn over flatene raskere enn du tror. Mer om tidevannet, Mandø og guidede turer står i artikkelen om Vadehavet og sort sol.

Er du usikker, anbefaler nasjonalparken å bestille en guidet østerssafari. Vadehavscentret ved Ribe er en av dem som arrangerer slike turer. Øyene Rømø og Fanø ligger også midt i østersområdet.

Varsler har rammet Vadehavet før

I august 2021 fant Fødevarestyrelsen algegift i blåskjell i havet utenfor Blåvandshuk og frarådet folk å sanke blåskjell og østers i området. Slike varsler kommer og går. Sjekk derfor alltid den siste uken, også om du sanket trygt samme sted i fjor.

Limfjorden: blåskjell og den europeiske østersen

Limfjorden er kjent for blåskjell og for limfjordsøsters. Den Store Danske (lex.dk) skriver at den europeiske flatøstersen har en ynglebestand i Limfjorden, og at limfjordsøsters tidligere ble regnet som en særlig delikatesse og ble eksportert. I dag drives det forsøk med oppdrett av arten i fjorden.

Limfjorden har også hatt varsler. I oktober 2022 fant Fødevarestyrelsen algegift i blåskjell i Thisted Bredning Øst og frarådet sanking der. Samtidig ba de alle som vil plukke skjell andre steder i Limfjorden, om å sjekke Fødevarestyrelsens side først.

Vi har ikke funnet en offisiell side som beskriver privat sanking i Limfjorden slik nasjonalparken gjør for Vadehavet. Mange steder er det lettere å smake Limfjordens skjell på en restaurant, for eksempel i Løgstør, der skjellene er kontrollert. Mer om sjømat står i artikkelen om fisk og sjømat i Danmark.

Havhager og private anlegg

Det har blitt populært å dyrke østers og blåskjell selv i såkalte havhager, små anlegg i sjøen. Fødevarestyrelsen minner om at slike havhager ikke overvåkes for algegift. Den som høster fra en havhage, må selv finne ut om det har vært giftige alger i området, og bør la være å høste når det er fare for kloakk, for eksempel etter store regnskyll eller stormflo. Skjellene skal bare brukes i egen husholdning.

Leier dere feriehus ved en fjord med en slik havhage, gjelder altså de samme rådene som for skjell du plukker på stranden.

Ofte stilte spørsmål

Er det lov å plukke østers i Danmark?

I Vadehavet skriver Nationalpark Vadehavet at alle kan sanke østers til eget forbruk. Sesongen er 1. oktober til første uke i april, og du bør ikke ta mer enn en hatt eller en bærepose full.

Kan man bli syk av østers man plukker selv?

Ja. Fødevarestyrelsen skriver at folk hvert år blir syke av norovirus fra rå østers og blåskjell de har sanket selv. Skjellene kan også inneholde algegift og bakterier.

Forsvinner algegift når man koker blåskjell?

Nei. Oppvarming til 100 grader i ett minutt dreper virus og bakterier, men fjerner ikke algegift.

Hvor ser jeg om det er algegift i skjellene?

På Fødevarestyrelsens side om muslingeovervåking, som oppdateres hver uke. Ved kritiske funn sender Fødevarestyrelsen også ut pressemelding.

Hvorfor skal man ikke spise østers om sommeren?

Nationalpark Vadehavet fraråder å spise østers i mai, juni, juli og august. Huskeregelen er at østers spises i måneder med r.

Les videre

Alt om ferie og opplevelser →