Ny Carlsberg Glyptotek – vinterhagen, mumiene og gratisonsdagen

Ny Carlsberg Glyptotek – til daglig bare Glyptoteket – er kunstmuseet brygger Carl Jacobsen ga til byen. Det ligger på Dantes Plads, fem minutters gange fra Hovedbanegården og Rådhuspladsen, og er best kjent for tre ting: den glassoverdekte Vinterhaven med palmer, over 400 portretter fra antikkens Hellas og Roma, og fransk kunst fra Degas, Gauguin og Rodin.

En voksenbillett koster 150 kroner i billettskranken og 135 kroner på nett i 2026. Alle under 18 år kommer gratis inn. Og det mange ikke vet: den siste onsdagen i hver måned er hele museet gratis for alle.

Museet har åpent tirsdag til søndag kl. 10–17, med kveldsåpent til kl. 21 på torsdager. Mandag er det stengt.

Bryggeren som ville ha palmer om vinteren

Carl Jacobsen (1842–1914) drev bryggeriet Ny Carlsberg og brukte store deler av overskuddet på kunst. Han kjøpte sin første skulptur i 1878, og allerede i 1882 hadde han så mange at han åpnet samlingen for publikum i vinterhagen ved hjemmet sitt i Valby. I 1888 ga han samlingen til offentligheten, og den første museumsbygningen på Dantes Plads, tegnet av Vilhelm Dahlerup, ble innviet i 1897.

Navnet sier noe om hva han var mest opptatt av. Ifølge museet kommer «glyptotek» av det greske glyptos, som betyr utskåret eller skulptur, og theke, et sted der noe er samlet. Jacobsen mente skulpturen sto nærmest menneskets egne kår, og han ville at kunsten skulle snakke direkte til den besøkende, uten for mye akademisk forklaring.

Jacobsens avtrykk på København stopper ikke ved museet. Han betalte for spiret på Nikolaj kirke i 1909, og i 1913 bekostet han Den lille havfrue på Langelinie. Glyptoteket støttes fortsatt av Ny Carlsbergfondet.

Vinterhaven: museets grønne midtpunkt

Vinterhaven er det rommet de fleste husker. Den overdekte hagen med store kanariske daddelpalmer under en kuppel av jern og glass sto ferdig i 1906, ni år etter resten av Dahlerups bygning. Kuppelen var egentlig tenkt i stein, men da den endelig ble bygget, ble det glass og jern i stil med tidens drivhus og utstillingspaviljonger. Palmene kom fra vinterhagen til Jacobsens mor, Laura Jacobsen, i Valby.

Tanken bak var enkel. Ved åpningen i 1906 sa Jacobsen, fritt gjengitt, at det grønne skulle trekke folk inn om vinteren, og at de kanskje ville kaste et blikk på statuene mens de så på palmene. Midt i rommet står Kai Nielsens skulptur Vandmoderen fra 1919–20.

Samme år ble Hack Kampmanns tilbygg med Festsalen innviet. Salen er bygget som en romersk søylegård i marmor under et stort glasstak, med romerske portrettstatuer mellom søylene. Flere av statuene er satt sammen av deler fra ulike originaler, fordi Jacobsen syntes hodeløse statuer så triste ut i en festsal. Det siste store tilskuddet er Henning Larsens bygning fra 1996, laget for den moderne malerisamlingen, med en takterrasse der du ser ut over byens tak.

Mumiekjelleren, keiserne og Palmyra

Den antikke delen er Glyptotekets tyngdepunkt. Den gresk-romerske samlingen fyller fjorten saler, fra rundt 600 før vår tidsregning til rundt 400 etter. Det meste er romerske verk, og mange er kopier av berømte greske originaler som i dag er tapt. Samlingen har over 400 portretter, og fordi Jacobsen ville ha minst ett portrett av hver romersk keiser, kan du i dag gå gjennom en nesten komplett rekke – fra Augustus til den beryktede Caligula.

Den egyptiske samlingen har over 300 verk fra en periode på mer enn 3 000 år. Her står en kolossal skulptur av Ramses 2. sammen med guden Ptah, og en flodhest i stein som er rundt 5 000 år gammel. Mumiekjelleren er laget for å oppleves: du går ned gjennom en gjenskapt inngang til en egyptisk grav og møter mumier, kister med hieroglyfer og mumieportretter fra romersk tid.

Museet har også egne saler for Midtøsten, Kypros, etruskerne og Palmyra, oasebyen i Syria. Fra februar 2026 vises Palmyra-samlingen i en egen utstilling.

En praktisk opplysning for høsten 2026: Fram til oktober flytter museet rundt på den antikke samlingen og Festsalen for å gjøre klar nye utstillinger. Enkelte saler kan være stengt og enkelte verk midlertidig borte. Har du reist langt for å se noe bestemt, sjekk museets nettside først.

Degas, Gauguin og Rodin

For mange er den franske samlingen grunnen til å komme. I utstillingen Fransk kunst 1870–1925 henger verk av Monet, Morisot, Cézanne, van Gogh og ikke minst Paul Gauguin, som museet har en stor samling av.

Edgar Degas er et kapittel for seg. Da han døde, fant man over 150 voksfigurer i atelieret hans, laget som øvelser for å studere bevegelse og balanse. 72 av dem ble senere støpt i bronse, og Glyptoteket er ifølge museet ett av få steder i verden som eier hele serien. Her står også Lille danserinne, 14 år, som har vært i samlingen siden 1949. Skjørtet hennes er nylig rekonstruert etter beskrivelser fra impresjonistutstillingen i 1881.

Auguste Rodin har egne saler (sal 33–34), med blant annet sjeldne marmorversjoner og gipsverk der sporene etter støpingen fortsatt synes. I salene på hver side av Vinterhaven står fransk og dansk skulptur fra 1800-tallet, og i sal 41–42 verkene til Jean-Baptiste Carpeaux. Danske malere fra 1780 til 1930 har sin egen avdeling.

Særutstillingen Gauguin & Kihara – Førstehåndsinntrykk står til 6. desember 2026, og skulpturer av dyrebilledhuggeren Antoine-Louis Barye vises fra mai 2026.

Billetter og åpningstider 2026

En nettbillett gjelder i ett år fra kjøpsdatoen og kan brukes én gang på en valgfri åpningsdag, så du trenger ikke låse deg til en dato. Billetter refunderes ikke, men kan gis videre. Rabatter kan ikke kombineres. De neste gratisonsdagene i 2026 er 28. oktober, 25. november og 30. desember.

Høsten har også noen spesielle dager. Fredag 9. oktober 2026 er det Kulturnatt, og da stenger museet kl. 17–18 før kveldsprogrammet starter. Mandag 12. oktober, i den danske høstferien, holder museet åpent selv om det er mandag.

Glyptoteket er med i Copenhagen Card, men med gratis inngang for barn og en gratisdag i måneden er det ikke sikkert kortet lønner seg her. Skal du til flere kunstmuseer, er Statens Museum for Kunst ved Kongens Have et naturlig neste stopp.

Tivoli på den ene siden, Hovedbanegården på den andre

Beliggenheten gjør Glyptoteket lett å få med seg. Kommer du med toget fra flyplassen eller fra Sverige, er du der på fem minutter fra Hovedbanegården, og Tivoli ligger like ved. Mange kombinerer derfor museet med en tur i Tivoli eller en vandring videre mot Nationalmuseet og Christiansborg på andre siden av Rådhuspladsen.

Museet oppfordrer til å reise kollektivt. Mer om billetter og soner står i guiden til metro, S-tog og buss i København. Har du bil, les om parkering i danske byer før du kjører inn til sentrum.

Museets kafé heter Picnic. Skal du videre rundt i byen etterpå, finner du forslag i den store guiden til København.

Ofte stilte spørsmål

Hvilken dag er Glyptoteket gratis?

Den siste onsdagen i hver måned er det gratis inngang til hele museet for alle. Barn og unge under 18 år kommer gratis inn hver dag.

Hvor lang tid trenger man på Glyptoteket?

Museet oppgir ingen fast tid. Vil du se Vinterhaven, mumiekjelleren og de franske salene, bør du regne med et par timer. Den antikke samlingen alene har fjorten saler.

Er Glyptoteket bra for barn?

Med barn er mumiekjelleren og de store statuene et naturlig sted å begynne, og Vinterhaven er et fint sted for en pause. Alle under 18 år går gratis, men billetten må hentes i billettskranken.

Er Glyptoteket med i Copenhagen Card?

Ja, inngangen er inkludert i Copenhagen Card DISCOVER. Men siden barn går gratis og alle går gratis siste onsdag i måneden, er det ikke Glyptoteket som gjør at kortet lønner seg.